10.1 Drikkevann og bufferevne

Med bufferevnen til vann mener vi hvor godt en vannprøve motstår pH-endring ved tilsetting av små mengder syre eller base. Vannets innhold av hydrogenkarbonat (HCO3–) bestemmer bufferevnen. Da HCO3- kan reagere med både syre og base, endres ikke pH så lett i vann med høy bufferevne. Vannet i en innsjø har en bufferevne som avhenger av om berggrunnen i området er kalkfattig eller kalkrik.

I denne aktiviteten skal du sammenligne bufferevnen til ulike vannprøver.

 

Problemstilling

Hva er forskjellen på bufferevnen til de ulike vannprøvene du har valgt?

 

Utstyr

Fellesutstyr

• vannprøver av f.eks. sjøvann, vann fra innsjø/elv, kranvann, destillert vann, flaskevann

Utstyr for gruppen

• blandingsindikator* (omslag pH ca. 4,5)

• saltsyre, 0,02 M HCl*

• saltsyre, 0,10 M HCl*

• plastbegre, 30 mL

• gradert plastsprøyte, 1 mL

• målesylinder, 10 mL

 

*Oppskriftene står på side 118–119.

 

Fremgangsmåte og observasjoner

1) Overfør 10 mL vannprøve til et plastbeger. Drypp i 2 dråper indikatorløsning. Tilsett 0,02 M HCl dråpevis fra en gradert 1 mL plastsprøyte inntil vannprøven skifter farge fra blågrønn til rosa. Noter volumet saltsyre som går med. (Hvis vannet har stor bufferevne, vil det gå med mye HCl(aq). Da bør du bruke 0,10 M HCl og gjenta testen med en ny prøve av det samme vannet. Noter da volumet og konsentrasjonen av brukt saltsyre.)

2) Gjenta punkt 1 for de andre vannprøvene.

 

Resultater og spørsmål

a) Skriv inn resultatene dine i en tabell.

b) Skriv vannprøvene i rekkefølge etter økende bufferevne. Begrunn rekkefølgen.

c) Skriv ligning for reaksjonen mellom hydrogenkarbonat og H3O+-ionet fra saltsyren.

d) Foreslå mulige forklaringer på forskjellen i bufferevne på de undersøkte vannprøvene.

 

Risikovurdering

Egenskaper ved stoffene

0,1 M HCl: Vurdert ikke merkepliktig.

Blandingsindikatorløsning: Meget brannfarlig væske og damp.

Spesielle tiltak

Ingen.

Avfallshåndtering

Rester av løsninger tømmes i vasken.