Aktivitet 6.1 Tynnsjiktkromatografi av «grønnfarge» fra blader

Det grønne fargestoffet i plantenes blader er klorofyll (khloros (gr.) = gulgrønn, og phyllon (gr.) = blad).Grønnfargen i bladene skyldes mer enn én klorofyllforbindelse, for det er også andre fargestoffer i bladene. Det kan vi vise ved først å ekstrahere en grønnfarget blanding av stoffer fra grønne blader og deretter separere stoffene ved hjelp av kromatografi. I ekstraheringen bruker vi et organisk løsemiddel. Til kromatograferingen bruker vi tynnsjiktplater av aluminium som er dekket med silisiumdioksidpulver. SiO2er den stasjonære fasen. Den mobile fasen, løpemiddelet, er en blanding av væsker.

 

Problemstilling
Hvordan kan vi vise at grønnfargen i blader egentlig er en blanding av flere fargestoffer?
 
UTSTYR
Fellesutstyr
· friske, grønne blader (oppklippet, og helst fra fryser)
· CH3COOC2H5(l), etylacetat, etyletanat
· tynnsjiktplater*
· løpemiddel*
· vekt
· saks
 
Utstyr for gruppen
· morter med pistill
· målesylinder, 10 mL
· spatel
· plastdråpeteller
· kromatograferingskar (tomt syltetøyglass med lokk)
· kapillarrør
· urglass
 
* Se sidene 193 og 197 / 199.
 
SIKKERHET
· væskene er brannfarlige
· unngå innånding av damp fra væskene
 
Fremgangsmåte og observasjoner
1) Vei opp ca. 1 g grønne blader og knus dem i en morter.
2) Hell 5 mL etylacetat i morteren og fortsett knusingen av bladene til væsken er grønnfarget. Bruk en dråpeteller og sug opp det grønnfargede ekstraktet og overfør det til et urglass.
3) Ta en tynnsjiktplate (10 x 4 cm) og trekk en blyantstrek 1,5 cm fra en av kortsidene.
4) Bruk kapillarrøret og trekk noe av bladekstraktet opp fra urglasset. Sett enden av kapillarrøret ned på blyantstreken, ca. 1 cm inn fra kanten, og trekk spissen langs streken uten å ripe i platen. Da får du en grønnfarget strek som er ca. 2 cm lang og 0,5 cm tykk.
5) Hell løpemiddel i kromatograferingskaret slik at bunnen akkurat er dekket. Sett på lokket. Ryst litt på karet og la det stå i ett minutt.
6) Sett tynnsjiktplaten med den fargede streken av ekstrakt ned i karet og slik at platen lener seg på skrå mot veggen. NB: Væsken må ikke stå over blyantstreken. Sett på lokket. Observer det som skjer mens løpemiddelet trekker oppover til væsken er ca. 1 cm fra øvre kant av platen.
7) Ta ut platen (sett lokket på karet igjen). Sett et blyantmerke for hvor langt opp væsken kom. Sett også blyantmerker på platen ved alle de fargede båndene.
 
 

 

Bladfargestoff
Farge
Karotener
Gule
Feofytin
grågrønn
Klorofyll a
blågrønn
Klorofyll b
gulgrønn
Lutein
Gul
Violaxantin
Gul
Neoxantin
Gul

 

 
Resultater og spørsmål
a) Lag en fargetegning av kromatogrammet.
b) Svar på spørsmålet i problemstillingen.
c) Karotener er hydrokarboner med mange >C=C< bindinger, men de har ellers ingen funksjonelle grupper. Se strukturformelen til betakaroten på side 110. Lutein, violaxantin og neoxantin tilhører en gruppe fargestoffer som kalles xantofyller. De ligner karotener i oppbygning, men har også noen –OH-grupper i molekylene. Avgjør hvilket bladfargestoff hvert enkelt fargede bånd på tynnsjiktplaten din kan være.
d) Hvordan tror du kromatogrammet ville ha sett ut hvis du brukte heksan som løpemiddel?
e) Hva kunne du gjort med kromatogrammet hvis du etterpå skulle ha arbeidet videre med bare klorofyll a?
 
Anvendelser og sammenhenger
f) Finn ut hva forskjellen er på klorofyll a og b i molekylstruktur.
g) Finn ut hva forskjellen er på klorofyll og feofytin i molekylstruktur.
h) Finn ut hvorfor løvet blir gult om høsten.