K

Ka, syrekonstanten, likevektskonstanten for reaksjonen mellom den svake syren og vann.
kalori, cal, energienhet. 1 cal = 4,18 J.
karbohydrat, forbindelse som enten er en sukkerart, bygd opp av sukkerarter, eller har kjemisk likhet med sukkerarter. Mange karbohydrater kan beskrives med den generelle formelen Cn(H2O)m.
karbokation, et positivt ladet organisk ion der ladningen tilhører et C-atom.
karboksylgruppe, –COOH-gruppe.
karbonatsystemet, buffersystem der molekylene/ionene CO2, H2CO3, HCO3 og CO32– utgjør flere syre-base-par som vekselvirker.
karbonylgruppe, >C=O-gruppe.
katalysator, et stoff som øker farten på en kjemisk reaksjon ved å senke aktiveringsenergien. En katalysator brukes ikke opp.
kation, et postivt ladet ion.
kationisk tensid, stoff der hver partikkel har en upolar (hydrofob) hydrokarbonkjede og en polar gruppe (hydrofil) med positiv ladning.
katode, elektroden i en elektrokjemisk celle hvor det foregår en reduksjon.
Kb, basekonstanten, likevektskonstanten for reaksjonen mellom en svak base og vann.
kelvin, SI-grunnenhet for temperatur. 0 K = –273,16 oC. En grad på kelvinskalaen er lik en grad på celsiusskalaen.
keram, et uorganisk, ikke-metallisk materiale, ofte et oksid.
keton, forbindelse der atomgruppen >C=O er bundet til to C-atomer.
ketose, monosakkarid med ketogruppe, >C=O-gruppen på C-2.
kilogram, SI-grunnenhet for masse: Ett kilogram – 1 kg – er massen av den kilogramprototypen som er i Paris (Norge oppbevarer en kopi i Norges Bank).
kiralt atom, et C-atom bundet til fire forskjellige atomer eller atomgrupper.
klimagass,drivhusgass, gass som påvirker drivhuseffekten.
kloroplast, grønnkorn, små korn i plantens celler, inneholder det grønne fargestoffet klorofyll.
kjemikalium, stoff som produseres eller brukes i en fabrikk eller på et laboratorium.
kjemisk energi, energi som avhenger av de kjemiske bindingene i stoffer, og som kan frigjøres eller bindes i kjemiske reaksjoner.
kjemisk forbindelse, stoff bygd opp av to eller flere grunnstoffer i et bestemt forhold.
kjemisk likevekt, tilstand i en kjemisk reaksjon der både utgangsstoffer (reaktanter) og produkter er til stede, og der reaksjonene går like fort begge veier.
kjemisk reaksjon, prosess der ett eller flere stoffer (reaktanter) reagerer og danner nye stoffer (produkter).
kjemisk skift, posisjonen til en topp i et NMR-spekter målt i ppm.
knallgass, blanding av H2 og O2 som kan eksplodere.
koeffisient, tall som viser antall mol av et stoff som inngår i en balansert reaksjonsligning.
koenzym, organisk molekyl som er midlertidig bundet til et enzym, og som er nødvendig for at enzymet skal fungere.
kokepunkt, temperaturen der det dannes gassbobler av stoffet i væsken.
kolometri, analysemetode hvor konsentrasjonen av et stoff i en løsning bestemmes ut fra fargeintensiteten i løsningen.
kompleksion, metallion bundet til nøytrale molekyler eller negative ioner og danner en enhet.
kompleksdanner, stoff som danner stabile kompleksioner med metallioner, f.eks. EDTA.
kompositt, materiale sammensatt av flere materialer.
kondensasjonspolymer, polymer dannet ved at to funksjonelle grupper i hver monomer reagerer og enhetene binder seg til hverandre.
kondensasjonsreaksjon, avspalting av et lite molekyl, vanligvis et vannmolekyl, gjennom en reaksjon mellom to molekyler slik at de bindes sammen.
kongevann, blanding av konsentrert salpetersyre og konsentrert saltsyre i volumforholdet 1 : 3.
konsentrasjon, mengden av et stoff i en blanding dividert med volumet eller massen av blandingen. Konsentrasjonen kan oppgis i mol/L, g/L %, ppm o.l.
konstruksjonsmateriale, stoff som på grunn av styrke og mekaniske egenskaper brukes til å bygge hus, broer m.m.
kopling, i cellen:reaksjoner der en ikke-spontan reaksjon (∆G° > 0) er avhengig av en annen reaksjon (∆G°<< 0) for å kunne skje.
kopolymer, addisjonspolymer med et lite innslag av en eller flere andre monomerer.
korresponderende syre og base, syre-base-par der forskjellen på syren og basen er bare 1 H+.
korrosjon, uønsket nedbrytning av et materiale, vanligvis oksidasjon av et metall.
kovalent binding, binding mellom to atomer som deler ett eller flere elektronpar.
krakking, prosess for deling av store hydrokarbonmolekyler i mindre molekyler.
kromatografi, metode for å skille stoffer fra hverandre ved at de flytter seg med en mobil fase over en stasjonær fase.
krystall, fast stoff der atomer, ioner eller molekyler er ordnet regelmessig.
krystallvann, vannmolekyler i formelenheten for et salt som gips, CaSO4 × 2H2O.
krystallinitet, den brøkdelen av polymerkjedene i et materiale som har ordnede krystallinske områder.
kunstig stoff, stoff som ikke finnes naturlig.
kvalitativ analyse, bestemmelse av hvilke stoffer som er til stede i en blanding.
kvantitativ analyse, bestemmelse av mengden av enkelte stoffer i en blanding.
Kw, ioneproduktkonstanten for likevekten mellom oksoniumionet og hydroksydionet i vann. [H3O+] × [OH] = Kw
kyvette, beholder av glass for bruk i kolorimetre og andre optiske instrumenter.