Sammendrag kapittel 2

  •  Uorganiske forbindelser har ikke C i formelen, bortsett fra ­ oksidene CO og CO2, syrene H2CO3 og HCN og salter av disse syrene.

  • Systematiske navn følger av formelen som kan utledes fra periode­ systemet og fra formlene for noen syrer.

  • I formelen for en forbindelse av to ikke-metaller oppgis antallet atomer med en indeks, senket skrift etter atomsymbolet. I navnet på forbindelsen skriver vi tallordet før navnet på grunnstoffet. Alle tallord bortsett fra mono oppgis i navnet på forbindelsen, og navnet ender på -id, f.eks. heter N2O5 dinitrogenpentaoksid.

  • En formelenhet er den minste enheten av en ioneforbindelse som går igjen (i saltet). Antallet positive ladninger skal være lik antallet negative ladninger i formelenheten. F.eks. finner vi fra periodesystemet at ladningene (hevet skrift) er Ca2+ og Cl. I formelen må vi da ha én Ca og to Cl (Ca2+ + 2Cl-) for at det skal være like mange negative ladninger som positive ladninger. For ioneforbindelsen utelater vi ladningene (hevet skrift) i formelen, og skriver antallet med en indeks (senket skrift) slik CaCl2.

  • Det positive ionet i en ioneforbindelse stammer oftest fra et metall og står først i formelen for forbindelsen. Hvis metallet kan danne ioner med ulike ladninger, slik innskuddsmetallene og metallene langt ned i gruppene 13–16 kan, oppgir vi ioneladningen med romertall etter det nors­ ke navnet på metallet, f.eks. kobber(II) for Cu2+ og bly(IV) for Pb4+.

  • Det negative ionet i en ioneforbindelse stammer fra et ikke-metall eller fra en syre. Vi bruker en del av navnet på det spesielle ikke-metallet i navnet f.eks. oksid for O2– og sulfat for SO42–.

  • En oksosyre har ett eller flere O-atomer i formelen f.eks. H2SO4. En syrling har ett O-atom mindre i formelen enn den vanlige oksosyren, f.eks. H2SO3

  • Navnet på en ioneforbindelse består av navnet på det positive ionet og det negative ionet. Tallet på ioner av hvert slag blir ikke oppgitt. Endelsen i navnet er -id hvis det negative ionet stammer fra et ikke-metall, f.eks. kalsiumklorid for CaCl2. Endelsen er -at hvis ionet stammer fra en vanlig oksosyre, f.eks. natriumsulfat for Na2SO4. Endelsen er -itt hvis det negative ionet stammer fra en syrling, f.eks. natrium­ sulfitt for Na2SO3.