Sammendrag kapittel 2

  • En buffer er en løsning der pH ikke endrer seg vesentlig når vi tilsetter små mengder syre eller base. Bufferen inneholder en sur komponent og en basisk komponent, og de to komponentene utgjør et syre-base-par.

  • Tillaging av buffere kan gjøres på to måter:
  1. Vi kan lage en buffer ved å løse to stoffer i vann. Skal vi lage en buffer med pH < 7, løser vi en svak syre og et lettløselig salt (oftest natriumsaltet) av denne syren i vann. Skal vi lage en buffer med pH > 7, løser vi en svak base og et lettløselig salt av denne basen i vann.
  2. Vi kan lage en buffer ved titrering av en svak syre med en sterk base eller ved titrering av en svak base med en sterk syre. Ved halvtitrerpunktet har vi en buffer som bufrer like godt begge veier.
  • • pH i en buffer er gitt ved bufferligningen:

    pH = pKa + log converted/0cd3324b9679b21257de4860f22e0744.png

    Her er [base] og [syre] startkonsentrasjonene av henholdsvis den basiske og den sure komponenten i bufferen. Ka er syrekonstanten for den sure komponenten. Syren må verken være for sterk eller for svak.

  • Bufferområdet for en buffer er pH-intervallet mellom pKa – 1 og pKa + 1.

  • Bufferkapasiteten er den stoffmengden av en sterk syre eller en sterk base som kan tilsettes 1,0 L av bufferen før pH kommer utenfor bufferområdet.

  • Karbonatsystemet er et viktig buffersystem i blodet og i naturen. I karbonatsystemet er det flere syre-base-par som vekselvirker:

    H2CO3(aq) HCO3 (aq)  CO32–(aq)

  • Alkalinitet er vannets evne til å nøytralisere H3O+(aq) og blir oppgitt som antall mmol H3O+ som må tilsettes 1,0 liter av en vannprøve for å senke pH til 4,5. Alkaliniteten er et mål for vannets innhold av negative ioner med baseegenskaper. I ferskvann er summen av HCO3 (aq) og CO32–(aq) avgjørende for alkaliniteten. I sjøvann spiller også andre negative, basiske ioner en rolle.