Sammendrag kapittel 6

  • Å separere stoffer i en blanding vil si å skille dem fra hverandre. Det kan skje på forskjellige måter.

  • I en filtrering skilles faste stoffer fra en væske eller gass.

  • I en destillasjon skilles stoffer i en væskeblanding fra hverandre ut fra forskjeller i kokepunkt.

  • I en ekstraksjon brukes et løsemiddel for å trekke ut ett eller flere stoffer fra en blanding.

  • Ved kromatografiske metoder skilles stoffer i en blanding ved at de beveger seg (i en mobil fase) med forskjellig fart over et adsorberende stoff (stasjonær fase). Vanlige kromatografiske metoder er papirkromatografi (den stasjonære fasen er papir), gasskromatografi (den mobile fasen er gass) og væskekromatografi (den mobile fasen er væske under trykk).

  • Massespektrometri (MS) er en metode for å bestemme molekylmassen og strukturen til et molekyl.

    – I et massespekter representerer hver topp et positivt ion. Plasseringen langs førsteaksen angir massen til ionene. Ionet med størst masse er vanligvis molekylionet. Høyden av en topp tilsvarer mengden av ionet målt i forhold til toppen fra ionet det er mest av.

  • NMR-spektroskopi er en metode for å bestemme strukturen til molekyler av organiske stoffer. I et protonspekter representerer hver multiplett en gruppe med ett eller flere 1H-atomer.

    Arealet under hver multiplett i et protonspekter er proporsjonalt med antallet H-atomer som bidrar til multipletten.

    Det kjemiske skiftet (δ) måles i Hz, men oppgis i ppm. Det kjemiske skiftet for en topp kan si noe om hvilken atomgruppe som gir toppen.

    – Signalet fra H-atomene i en atomgruppe blir påvirket av antallet H-atomer på C-atomene i nabogruppene. De blir ikke påvirket av H på O-atomer eller på C-atomer lenger unna. Hvis det er n H-atomer i nabogruppen(e), splittes signalet opp i n + 1 topper. En slik gruppe av småtopper kalles en multiplett.