Sammendrag kapittel 3

  • Bindinger er tiltrekkende elektriske krefter mellom partikler – atomer, ioner og molekyler.

  • Sterke bindinger er av tre typer: metallbinding, ionebinding og ­ kovalent binding. Metallbinding holder atomene sammen i et metall. Ionebinding holder ionene sammen i et salt. Kovalent binding, også kalt elektronparbinding, holder atomene sammen i et molekyl.

  • Svake bindinger er av to typer: dipolbinding og hydrogenbinding. Dipolbinding finnes mellom polare molekyler. Hydrogenbinding er den sterkeste av de svake bindingene og er en spesiell type dipolbinding. 

  • Elektronegativitet er et mål for den evnen et atom har til å trekke til seg elektronene i en kovalent binding.

  • En dipol er et molekyl som har en positiv og en negativ ende. Et stoff bygd opp av dipoler er et polart stoff.

  • «Likt løser likt» betyr at polare løsemidler løser polare stoffer, og at upolare løsemidler løser upolare stoffer.

  •  Metaller har god elektrisk ledningsevne, god varmeledningsevne, høyt smeltepunkt og er enkle å forme.

  • Ioneforbindelser, salter, er sprø og har høyt smeltepunkt. Mange ­ salter er lett løselige i vann og leder da elektrisk strøm.

  • Stoffer som er bygget opp av molekyler har lavt smelte- og kokepunkt.

  •  Nettverksstoffer er bygd opp av svært mange, men et ubestemt antall, atomer som er bundet sammen med sterke, kovalente, bindinger i et fast nettverk. Diamant, grafitt og kvarts (SiO2) er eksempler på nettverksstoffer.