A

absolutt nullpunkt, 0-punktet for temperatur på kelvinskalaen, –273,15 °C.
absorbans, et mål for hvor mye av det innkommende lyset som blir absorbert i en løsning.
absorbere, trekke inn, suge opp stoff eller energi.
actinoidene, grunnstoffene fra og med 89Ac til og med 103Lr i periodesystemet.
addisjonspolymer, polymer dannet ved at dobbeltbindingen i hver monomer brytes og enhetene binder seg til hverandre.
addisjonsreaksjon, en reaksjon der ett molekyl binder seg til C-atomene ved dobbeltbindingen i et annet molekyl.
adsorbere, tiltrekke til overflaten.
aerob prosess, prosess som foregår når det er tilstrekkelig med oksygen til stede.
aggregattilstand, den faste, flytende eller gassformige tilstand et stoff kan være i.
aktiveringsenergi, den minste energi som må tilføres reaktanter for å danne produkter.
aktivt sete, område i et enzym der substratet bindes.
aldehyd, stoff som har en −CHO-gruppe i molekylene.
aldose, monosakkarid med −CHO-gruppe (på C-1).
alifatisk hydrokarbon, forbindelse der C-atomene i molekylene er bundet til hverandre i åpne kjeder.
alkalimetallene, grunnstoffene i gruppe 1: Li, Na, K, Rb, Cs og Fr.
alkalinitet, vannets innhold av negative ioner som er basiske.
alkalisk, basisk.
alkan, hydrokarboner med bare enkeltbindinger, bruttoformel CnH2n+2. Se også sykloalkan.
alken, hydrokarbon med en eller flere dobbeltbindinger mellom to C-atomer.
alkohol, stoff som inneholder minst en −OH-gruppe bundet til et C-atom som ikke er en karbonylgruppe eller en del av en benzenring.
alkylgruppe, atomgruppe som oppstår når et alkan mister et H-atom. Betegnes ofte med R i strukturformler.
alkylhalid, halogenert alkan.
alkyn, hydrokarbon med en eller flere −C≡C−-grupper.
alkymi, en hypotese fra oldtiden om at man kunne forvandle uedle metaller til gull og gi evig liv.
amfolytt, en løsning av et amfotært stoff.
amfotært stoff, et stoff som kan virke både som syre og base.
amid, forbindelse som vanligvis har gruppen −CONH− i molekylene.
amin, forbindelse der ett eller flere av H-atomene i ammoniakk (NH3) er erstattet med alkylgrupper.
aminogruppe, −NH2-gruppe.
aminosyre, forbindelse som inneholder både en −NH2-gruppe og en −COOH-gruppe.
amorf, ikke krystallinsk.
ampere, SI-grunnenhet for elektrisk strøm, forkortet A.
analyse, finne hvilke stoffer som er til stede i en prøve (kvalitativ a) og hvor mye det er av hvert av dem (kvantitativ a).
anerob prosess, prosess uten tilgang på oksygen.
anion, et negativt ladet ion.
anionisk tensid, stoff der hver partikkel har en upolar (hydrofob) hydrokarbonkjede og en polar gruppe (hydrofil) med negativ ladning.
anode, elektroden i en elektrokjemisk celle hvor det foregår en oksidasjon.
antioksidant, et stoff som hindrer oksidering av andre stoffer.
anvendt forskning, målrettet forskning som utvikling og forbedring av prosesser og produkter.
aqua (aq), vann.
aromatisk hydrokarbon, hydrokarbon som består av en eller flere benzenringer.
ataktisk polymer, polymer der sidegruppene ligger på begge sider av planet for polymeren uten noe system.
atmosfæretrykk, tidligere definert som normaltrykket ved havoverflaten. Nå definert slik: 1 atm = 100 kPa.
atom, den minste nøytrale delen av et grunnstoff som kan delta i en kjemisk reaksjon.
atommasseenheten (u), 1 u =1/12 av massen av isotopen 12C = 1,661 · 10–27 kg.
atommasse, den gjennomsnittlige massen av de stabile isotopene av grunnstoffet som forekommer i naturen, i u.
atomnummer, antall protoner i atomkjernen i et grunnstoffatom.
atomsymbol, en eller to bokstaver fra det latinske navnet på grunnstoffet. Den første bokstaven er alltid stor, den andre liten.
avogadrokonstanten (NA), antall partikler i 1 mol: 6,022 · 1023 mol–1.
avogadroloven, like volumer av to gasser ved samme trykk og temperatur inneholder like mange partikler.
azeotrop, brukes om en væskeblanding som har et bestemt kokepunkt. Blandingen forandrer ikke sammensetning ved destillasjon.