O

offeranode, metallstykke som oksideres lettere enn jern og hindrer korrosjon av jern.
OH, hydroksidion.
olje, organisk væske, lite flyktig og uløselig i vann.
oksidasjon, en prosess der oksidasjonstallet til atomet øker og elektroner avgis eller forskyves. (I en oksidasjon kan også oksygen opptas eller hydrogen avgis.)
oksidasjonsmiddel, et stoff som kan oksidere et annet og derved selv bli redusert.
oksidasjonstall, et romertall som kan angis for hvert atom i et molekyl eller ion når vi tenker oss bindingselektronene fordelt på atomene i molekylet eller ionet etter gitte regler. Oksidasjonstallet til et grunnstoffatom er 0.
oksidert form, den delen av et redokspar som har høyest oksidasjonstall.
oksoniumion, H3O+.
oksosyre, uorganisk syre med oksygen i formelen.
oktettregelen, åtte elektroner i det ytterste skallet på et atom er en stabil elektronfordeling. Et atom kan oppnå åtte elektroner i det ytterste skallet ved å avgi, ta opp eller dele elektroner med naboatomer.
oktantall, betegnelse som brukes om den evnen bensin har til å motstå selvantenning i sylinderen i en motor.
omega-3-fettsyre, umettet fettsyre der dobbeltbindingen lengst borte fra karboksylguppen er mellom C-3 og C-4 regnet fra enden.
omgivelser, alt utenfor systemet der reaksjonen skjer.
omkrystallisasjon, en rensemetode for stoff som kan krystallisere.
optisk hvitemiddel, stoff som absorberer ultrafiolett lys og sender ut blått lys. Tilsettes vaskepulver for å få tøyet til å se hvitere ut.
optisk isomeri, se speilbildeisomeri.
orbital, underskall innenfor etelektronskall.
organisk kjemi, studiet av forbindelser med C i molekylformelen.
overmettet løsning, en løsning som inneholder mer av et stoff enn når løsningen er mettet og derfor er ustabil.
overspenning, den ekstra spenningen ut over den teoretiske cellespenningen som trengs for å få en elektrolyse til å gå.
ozonering, desinfisering av vann med ozon som oksiderer uønskede forbindelser i vannet.