Test deg selv-oppgaver

Her er løsningsforslag til Test deg selv-oppgavene i læreboken (2018).

3.1 Ulike typer kjemiske bindinger

3.1.1 a) F.eks. Svovelheksafluorid, SF6
Neon, Ne
Karbonmonoksid, CO
Metan, CH4

b) F.eks. Dihydrogenmonoksid, H2O
Diklormetan, CH2Cl2
Etanol, C2H6O eller CH3CH2OH
Kvikksølv, Hg

c) F.eks.
Jern, Fe
Natriumklorid, NaCl
Kaliumkarbonat, K2CO4
Silisiumdioksid, SiO2

3.1.2  Ionebinding, denne typen binding finner vi i salter.

Kovalent binding, denne typen binding finner vi oftest i molekylære stoffer og nettverksstoffer.

Metallbinding, denne typen binding finner vi i metaller.

3.1.3 Molekylære stoffer har bare sterke bindinger mellom atomene i molekylet og svake bindinger mellom de individuelle molekylene, til motsetning har metaller og salter sterke bindinger (hhv. Metallbinding og ionebinding) mellom alle atomene i stoffet.

3.2 Periodesystemet kan brukes til å avgjøre bindingstypen i et stoff

3.2.1 Ikke-metallene finner vi øverst til høyre, deretter kommer halvmetallene lenger ned til venstre, og metallene dekker resten av periodesystemet.

3.2.2 Man kan se om atomene i forbindelsen er metaller eller ikke-metaller. Videre om de er av forskjellig type, metall og ikke-metall er stort sett salter, metaller bundet til hverandre er metaller og ikke-metaller bundet til ikke-metaller er stort sett molekyler.

3.2.3 a) Ioneforbindelse
b) Molekyl
c) Ioneforbindelse
d) Metall
e) Molekyl
f) Molekyl

3.3 Metallbinding og egenskaper til metaller

3.3.1 Formelen for et metall er grunnstoffet, f.eks. Fe.

3.3.2 Fordi de ytre elektronene i metallatomene kan bevege seg fritt i metallet.

3.3.3 En legering er et metall som er tilsatt andre grunnstoffer, en blanding av metaller er også en legering.

3.4 Ionebinding og egenskaper til ioneforbindelser (salter)

3.4.1 Høye smeltepunkter i forhold til molekylære stoffer

Isolerende i fast for, elektrisk leder i flytende og oppløst form

Krystallene til ioneforbindelser er sprø og knuses lett

Mange ioneforbindelser løses lett i vann

3.4.2 Ioneforbindelser som fast stoff leder ikke elektrisk strøm fordi ionene sitter på faste plasser i krystallen og kan dermed ikke bevege seg, samt at elektronene ikke er frie og dermed ikke kan lede strøm.

3.4.3 Se læreboken

Et slag mot en ioneforbindelse kan forskyve ett lag i forhold til laget under, slik at positive ioner kommer over positive ioner og negative ioner over negative ioner. Dette vil føre til frastøting mellom lagene og et brudd i krystallen.

3.5 Kovalent binding i molekyler

3.5.1

3.5.1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3.5.2 Streken symboliserer et delt elektronpar i en kovalent binding.

3.5.3 Bindingen mellom H og Cl i HCl er en polar kovalent binding.

Bindingen mellom bromatomene i et brommolekyl er en upolar kovalent binding.

3.5.4 Øverst til høyre i periodesystemet er de mest elektronegative atomene.

3.5.5 I  Ionebinding, upolar kovalent binding, ionebinding, polar kovalent binding, polar kovalent binding og upolar kovalent binding.

3.6 Svake bindinger mellom molekyler

3.6.1 a) Dipolbinding
b) Hydrogenbinding
c) Hydrogenbinding

3.6.2 Svovelatomet er for stort og for lite elektronegativt til å kunne bidra til hydrogenbindinger, ergo er de svake bindingene i H2S dipolbindinger mens de svake bindingene i H2O er hydrogenbindinger som er sterkere. Med sterkere svake bindinger blir kokepunktet høyere.

3.7 Egenskaper til stoffer som er bygd opp av molekyler

3.7.1 Stoffer som er bygd opp av molekyler må bryte svake bindinger når de skal smeltes og kokes, derimot må ioneforbindelser og metaller bryte hhv. ione- og metallbindinger som er mye sterkere når de skal smeltes og kokes.

3.7.2 Molekylære stoffer har hverken en elektronsky (frie elektroner) eller ioner som kan bevege seg.

3.7.3 Vann er et godt løsemiddel for etanol fordi begge er polare molekyler og begge danner hydrogenbindinger. Vann er et dårlig løsemiddel for bensin fordi vann er et polar stoff med hydrogenbindinger og bensin er et veldig upolart stoff uten hydrogenbindinger.

3.8 Oppbygning og egenskaper til nettverkstoffer

3.8.1 Noen eksempler:
Diamant (C)
Grafitt (C)
Fosfor (P)

3.8.2 Kovalente bindinger

3.8.3 Nettverksstoffer må bryte kovalente bindinger under smelte- og kokeprosessen, derimot må molekylære stoffer bare bryte svake bindinger.