Mange brukere opplever dessverre feil med Feidepålogging. Dette skyldes endringer i Feidekatalogen hos skoleeier, og må løses hos ansvarlig i kommune eller fylke.

Test deg selv-oppgaver

8.1

1. Enzymer er biologisk aktive molekyler bestående hovedsakelig av peptidkjeder. De fungerer som katalysatorer for reaksjoner i cellen. Det aktive setet er den delen av enzymet hvor reaksjonen foregår.

2. I nøkkel-og-lås-modellen antar man at substratet passer perfekt i det aktive setet. Modellen gir et enkelt bilde, og forklarer hvorfor enzymer er spesifikke. Den andre modellen kalles induced-fit. Da passer ikke substratet helt perfekt i det aktive setet, slik at både substratet og enzymet tilpasser seg litt idet de binder seg sammen. Det forklarer bedre hvorfor enzymet er med på å få en reaksjon til å skje enn den første modellen.

3. Oksidaser katalyserer oksidasjoner hvor H-atomer fra substratet ender opp i et vannmolekyl eller hvor substratet tar opp O-atomer.

Dehydrogenaser katalyserer oksidasjoner hvor H-atomer fra substratet overføres til et annet molekyl, for eksempel et bærermolekyl.

Reduktaser katalyserer reduksjoner.

8.2

1. Temperatur, pH, substratkonsentrasjon, inhibitorer og tilbakekobling.

2 Hemming skjer når en inhibitor gjør at enzymet ikke lenger kan katalysere en reaksjon. Hemmingen kan være reversibel eller ikke-reversibel avhengig av om enzymets funksjon kan gjenopprettes når inhibitoren fjernes eller ikke. For reversibel hemming er det interessant å vite hvor på enzymet inhibitoren fester seg. En inhibitor kan blokkere det aktive setet; det kalles konkurrerende hemming. Inhibitoren kan også passe et annet sted i enzymet og dermed endre formen på det aktive setet; det kalles ikke-konkurrerende hemming.

3. En kofaktor er et nødvendig hjelpestoff for et enzym. Kofaktoren er ikke en peptidkjede, men kan være et annet molekyl eller et ion.

4. Når produktet fra en katalysert reaksjon er en inhibitor for enzymet, kalles det negativ tilbakekobling.

8.3

1. Av basen adenin, sukkeret ribose og tre fosfatgrupper.

2. ATP brukes for å gjøre ikke-spontane reaksjoner mulige ved kobling til hydrolysen av ATP til ADP og fosfat.

3. Bærermolekyler bidrar ved å overføre elektroner i redoksreaksjoner (i form av H-atomer ved hjelp av NAD+ og FAD), acetylgrupper (ved hjelp av koenzym A) og for å gjøre ikke-spontane reaksjoner mulige (ved hjelp av ATP).

8.4

1. Se tabell på side 209 i Grunnboken.

2. Den overfører 2 C-atomer i form av en acetylgruppe fra glykolysen til sitronsyresyklusen. De to C-atomene må forflyttes fra cytoplasma til mitokondriematriks, så bærermolekylet CoA er nødvendig.

3. 36.

4. d

8.5

1. O2 og C6H12O6

2. Den lysavhengige prosessen som fanger sollyset, oksiderer H2O til O2, reduserer NADP+ til NADPH + H+ og danner ATP; Calvinsyklusen (den lysuavhengige prosessen) som reduserer CO2 ved hjelp av NADPH + H+ og ATP til C6H12O6.

6CO2(g) + 6H2O(l) C6H12O6(s) + 6O2(g)

3. ATP og NADPH + H+ i Calvinsyklusen. ADP og NADP+ i den lysavhengige prosessen.

8.6

1. Den romlige oppbyggingen er ulik slik at de to formene ikke er identiske.

2. Et C-atom bundet til fire ulike grupper. Et slikt C-atom gjør at et molekyl finnes som 2 ulike stereoisomerer.

3. Enzymer er kirale, og mange enzymer reagerer derfor bare med den ene isomeren av et molekyl. Hvis produktet i en enzymkatalysert reaksjon er kiralt, dannes bare den ene isomeren.